22 Januar 2005;
Tjohei, bankran og greier. Jeg gikk fordi denna banken på vei til jobb i den tiden ranet skulle ha skjedd. Skummelt, esse. Jeg tror ikke det kunne ha vært så dramatisk. Eller, det virka ikke som om folk ble så veldig overraskede (jeg var altså på jobb og overhørte ting og tang sånn i ettertid). Og dét overrasket meg. Jeg sto der, smånervøs, tenkte "Tralala, ikke kom hit, ustabile mannen med kniven." - og ingen skummel mann dukket opp. Ikke i dag heller. Seier!

17 Januar 2005;
Det overrasker meg at jeg ble sittende og oppdatere denne såpass hyppig. Huhei hvor det går. Jeg fikk to nye eksamensoppgaver på mail klokka åtte i morges, hvilket sugde stor deilig hæstkuk. Jeg holder på å knote med iallfall én av dem nå, men jeg har en sterk fornemmelse (æg seeersj en mainnj!) av at jeg bare skriver svada. Dette er slett ikke uvanlig for meg, men likevel. Jeg må til biblioteket og låne bøker. Igjen. Jeg tenkte jeg var heldig-tjei og kom til å få ett eller annet som dreide seg om billedkunst, så jeg lånte en drøss bøker om maleriets historie og lignende. Men haha, neida. Det har jeg ikke sett. Hell og lykke ønskes.

16 Januar 2005;
Alltid drama. Dra-ma-tikk. En stakkars kvisete tjei i USA fant det visst for godt å late som hun var meg i lange tider - til hun i dag ble avslørt og jeg fikk høre regla av en vilt fremmed fyr på MSN. Jada. I 2,5 år satt dette kvinnemennesket der i forskjellige forum på internett og lånte identiteten min som det passet henne. Bilder av meg tok hun, de var av henne. Hun het selvfølgelig også Camilla, født i Norge - men bodde nå i New York. Til og med pusen min ble "hennes" og fikk navnet Jack. Fy faen, det er til å kaste opp av. Sånne folk burde bli skutt ved fødselen.

15 Januar 2005;
Jeg prøver å være fornuftig og ta gode valg, men herregud så bitter jeg blir av sånt. Nå har jeg jaggu sagt neiellerstusentakk til festing. Samvittigheten min er riktignok i orden, men jeg er like rastløs som pusen er på nettopp lørdager. Jeg har lånt en stabel med bøker som er mer eller mindre relevante og gruer meg ihjel til uka som kommer. Det er nesten sånn at jeg er fristet til å droppe ut, gå til anskaffelse av campingvogn og grilldress og dermed bli trailortrash. Tror heller jeg kobler til Super-nintendoen min, leker at jeg heter Mario og hopper på et par hundre bad guys mens jeg venter på at motivasjonen skal finne meg - selv om det alltid ender med at jeg må lete etter den selv.

14 Januar 2005;
Jeg hater eksamenspress og -stress så jævlig. Hodet er på vei av, men jeg er i gang om ikke annet. Må slutte å utsette ting til det er et sekund igjen. Jeg har aller mest lyst til å ligge i gresset (Snø? Nei, det har vi ikke sett!), se på stjernene og drikke akkurat passe mengder med ferskenfest. Hvis jeg får tid til det skal jeg ut i morgen. Men jeg tror nok ikke det blir så idyllisk.

09 Januar 2005;
Det er skumlest i verden med nye år når de begynner med hjemmeeksamen i kunst og formkultur. Snart, nå. Og Henrikke vil ikke, vil virkelig ikke. Man er syk; snørrete og hostende, og jobbet i ti komma fem temmelig late timer i går. Litt fint å være tilbake der, med ting som forsvinner og folk som stiller vanskelige spørsmål. Ich liebe es. Ellers er jeg full av rot. Vil du brette eller krølle klussen? Neivel. Har uansett planer om å spise jævlig mye popcorn i tiden framover. Og man venter utålmodig på fullversjonen av "Twin Peaks: Fire Walk With Me". Og ikke minst nye Trent Reznor-ting.

<<