31 Januar 2008;
Jeg er tatovert. Det er helt absurd å tenke på, siden jeg faktisk ikke trodde jeg kom til å gjennomføre det. Veldig nøye planlagt, i forhold til skrifttype, størrelse og plassering, og jeg kan ikke si annet enn at jeg er kjempeglad. Men jeg kommer ikke til å legge ut bilder hist og pist. Hvis noen ber om å få se, så får de se. Jeg har rett og slett ikke lyst til å "show off" i hytt og gevær, det var ikke derfor jeg gjorde dette. Jeg er forsåvidt også (allerede) vant til at folk bare smiler og nikker bekreftende til tatoveringen. Det er jo ikke et motiv som folk kan se på og utbryte "NÆÆÆH, SÅ KULT ASS!" Men det er ikke det som er poenget heller. Heldigvis. Den er min lille påminner om at alt ordner seg, og det skal det.

22 Januar 2008;
Det er så godt å gå tur og fryse på lårene. Og kinnene. Jula var grå og trist, endelig er verden ren og hvit. Og jeg er litt rastløs av meg, derfor stadige 40-minutters gåturer ned til sentrum. Men jeg er litt skuffa over at Brukbar ikke har kakao, så jeg ender opp med å drikke øl klokka halv fire på ettermiddagen og dermed føler meg som en alkoholiker. Kaffe er alltid like uaktuelt. Jeg har aldri skjønt hvorfor det er nærmest uakseptabelt å ikke drikke kaffe. "Alle" gjør det, så da burde jeg også? Nei. Jeg liker det ikke. Jeg synes ikke det smaker godt, og gidder derfor ikke drikke det. Man kan sikkert venne seg til å like det, men hva skulle poenget være? Å få sosial aksept? Nei igjen. Mitt navn er Camilla Henrikke og jeg drikker ikke kaffe.

20 Januar 2008;
Litt berg-og-dalbane. Godt og vondt. Og sist, men ikke minst: en kreativitet som jeg håper skal gi meg det jeg har så fryktelig, fryktelig lyst på. Jeg gråter av glede hvis det går min vei. Og snart skal jeg ha min egen lille livsfilosofi på håndleddet, den blir værende der for alltid og jeg skal ikke angre ett eneste sekund. Herregud, jeg er litt hekta på en sang som egentlig er en sånn typisk hat-sang for min del. Kliss kliss, og så videre. Men jeg liker refrenget og beaten. Her.

11 Januar 2008;
Av og til har jeg en trang til å skrike ende ut (ikke i frustrasjon) og si ord jeg ikke mener, men som hadde vært fryktelig fine å si. Disse ordene mister dog sin hensikt hvis jeg ikke mener dem, så det er jo idioti, dette her. Jeg har rare dager og netter for tiden. Og jeg går stadig mer. Har det igrunn ganske så flott, men det var dette med jobb da. Fingrene mine er kryssede.

08 Januar 2008;
Lyst på jobb, lyst på jobb, lyst på jobb. Lei av å gå ledig allerede. Og jeg er veldig glad for et nytt bekjentskap som i grunn og bunn har vært et bekjentskap i ganske mange år, men da bare på en dataskjerm. Året har ikke fått den starten det skulle, jeg kom jævlig skeivt ut. Men det har tatt seg opp og jeg er litt roligere i sjela. Jeg savner pusen min, og vil selv være noens pus når jeg har fått tilbake balansen min. Rammene jeg trenger for å virkelig leve. Og hei, det er en sjel i min maskin.

<<