22 Oktober 2004;
Jeg elsker grafikk. Elskerelsker, selv om jeg har diverse kutt her og der som gjør ganske vondt. Dro inn til Oslo i morges, selv om det ikke var obligatorisk å være på skolen. Sånt skjer ikke ofte, foråsidetsånn. Nå har det normale livet en-de-lig begynt, og det er godt.Begynner på jobb om to timer, men jeg drar nok nedover før for å få tid til å stappe noe mat i kjeften og kanskje småprate med en eller annen. Men først: la Tore Hund sutte på klærne mine og samtidig klore meg opp litt.

17 Oktober 2004;
Jeg er sliten enda - og det er søndag! Jeg tror ikke 10,5-timers-skiftet er noe for meg, det har det vel heller aldri vært. Men jeg fikk iallfall (nesten) ha matpausen i fred og ro denne gangen. Jeg og Marianne spiste blant annet sjokoladepudding. KOS. Slurrrp. Hun er den sjeferen jeg liker best. Jeg har det morsomt til og med når det er kaldt og vi kaster papp overalt.Jeg gleder meg til neste uke. Normalitet og gode greier. Jeg har forøvrig bestilt billetter til Trondheim - og hjem igjen. Reiser jo ikke før til jul, men jeg liker å være ti-iiidlig ute.

14 Oktober 2004;
O æmm ge, o æmm ge! Jeg er ferdig med praksis! Og jeg vil aldri stå opp klokka 5:30 igjen, det var døden. Spesielt når man koser med Tore Hund halve natta - men dt r jo KOZ. Henning og jeg går forøvrig rundt og kaller ham "Action-man, the greatest hero of them all" for tiden. Det er nemlig svært så passende.Æ blæ, jeg tror jeg kommer til å savne noen av ungene jeg har undervist denne gangen. Søtnosær! Og jeg tror jaggu jeg vil bli lærer i barneskolen om noen år. Det hadde sikkert vært ganske stas.

06 Oktober 2004;
Grisetrøtt. Å stå opp halv seks om morgenen burde ikke være lovlig engang. Men sånn går det når man er i praksis og må være tidlig ute for å forberede timene sine, huhei. Ungene er så snille i år. De er unger, så jeg forventer ikke at de skal sitte bom stille og holde kjeft. Uansett; hurra så herlig med mangel på fullstendig kaos. Vi har tegnet rolige og urolige bilder, jobbet med overlapping og tegnet stilleben med lys og skygge ved hjelp av kull. Fortsatt sprekkeferdig av nervøsitet, men det ordner seg alltid for snille små piker.Note to self: Ikke spis seigmenn. Slutt. La være. Du blir bare kvalm, uggen og angrende.

<<