29 September 2004;
Æ veit no itj æ. Det tenkes både titt og ofte. Og det er stressum, masse stressum. Det er alltid NOE som skal/må gjøres og mennesker som maser og gneldrer og planlegger ting uten av jeg får høre et kvekk og deretter blir sutrete fordi deres plan ikke går overens med min. Argh, jeg skal ikke si mer om den saken. Men i morgen skal jeg:
- Bli undervist i montering av et grafisk blad.
- Glasere diverse keramikk-greier.
- Brenne dem, hvis mulig.
- Lage passepartout til tre Tore Hund-trykk.
- Knipse bilder av tre&metall-oppgave.
- Lage powerpoint-presentasjon av tre&metall-oppgave.
STØNN. PES.

17 September 2004;
Jeg lurer jaggu på om det virkelig er normalt at en haug schtøgge bimbotjeier danser på en strand iført g-string-bikini mens de tafser på rævva til hverandre. En viss reklame for en dårlig dance-CD (host, hark!) vil jo ha det til det. Det er så usedvanlig tragisk at jeg gliser i skjegget jeg ikke har hver gang den dukker opp på skjermen. Hodeinnhold? Realisme? Nei, det har vi ikke sett.

12 September 2004;
Dragostea din tei er fremdeles grusom-sang nummer én, men den har sin underholdningsverdi når den gneldres på en buss inn mot Oslo lørdag kveld. Dette var da forrige helg, i går var ting veldig rolige. Og jeg og Henning spiste sen frokost på kinarestaurant. Jeg har oppdaget at grafikk er tøffastast og at det er stas å ha en lærer man ser på som talentfull. Jeg har lagd lekre og smekre Tore Hund-trykk ved hjelp av våtromssparkel (noe sånt, ja), hvor morosamt er vel ikke det?

04 September 2004;
Tore Hund er snillest og søtest og flinkest og jeg er fornøyd med det alleraller meste. Selv skolen er overlevbar for tiden. Tre og metall sugde forsåvidt i og med at sag og hammer ikke er min greie, men keramikk var da overlevbart. Jeg har hender, armer og bein fulle av klore- og bitemerker etter den lekre, lekne pus ved navn Tore Hund og jeg skal på vorspiel om en times tid. Ut tut, som unge (yngre) frøken Esp sier.

<<